Mange har gått litt i halvblinde når de i ung alder valgte karrièrevei og de færreste har tenkt gjennom hvordan arbeidshverdagen blir. Psykisk press? Sosialt vs alene? Rutine vs mye endring? Formelt vs uformelt arbeidsmiljø. Arbeidstid, mye kveld og helge jobbing? Lett å kombinere med familieliv? Lønn- og karrieremuligheter?
Når en er ung er en ofte usikker, veldig sårbar og påvirkelig. Mange har følt en forventning på å følge i fars/mors fotspor. Om en var skoleflink hørte en kanskje noe som «du som er så flink på skolen skal vel bli lege/jurist» etc . Hva sa media at behovet og trenden var i markedet akkurat når du skulle velge karriere? Venners påvirkning kan ha mye si - hva er kult og har status i venneflokken, hva skal de andre studere?
Men selv om du var bestekompis med Pål og han bestemte seg for å studere økonomi, og du derfor valgte det samme, så skjønner du nå at du kanskje hverken hadde samme interessen eller personlige egnetheten til å trives å jobbe med det et helt liv.
Men hva passer jeg best til? Kan jeg finne en jobb som både passer til min utdannelse, erfaring, personlighet, kapasitet, interesser og familiesituasjon? Eller i det minste noe som jeg kan bli motivert av og jeg kan mestre? Hvordan skal jeg gå frem?